Hvordan komme seg opp i masten på en seilbåt? (på egenhånd)

Som ferske seilbåteiere meldte det seg fort behov for å komme seg opp i masta. Bl.a. stod det 25 watts glødepærer i alle lanterner, noe man med stor fordel kan bytte til LED, som kun trekker 2,5 watt. Strømsparing er viktig når man går for seil og ikke får lading fra motor. Vi hadde også ett dekkslys med gåen pære, og vi var litt uheldig da vi skulle bytte ut et fall (tauene som går helt opp i masten og ned igjen.) Skjøten mellom nytt og gammelt fall holdt ikke, og de raste begge to ned på dekk. Mer om sistnevnte kommer i en egen bloggpost.



Men tilbake til spørsmålet, hvordan i huleste kommer man seg opp i masta? Vi fant fort ut at det vanligste var å bli vinsjet opp i båtmannsstol. Noen har også påmontert mastetrinn, slik at man enkelt kan klatre opp. Jeg hadde liggende en fallsikringssele, og denne kan man utmerket godt sitte i. Så derfor ingen grunn til å kjøpe båtmannsstol.

Jeg satte meg i selen, og ble vinsjet opp med en av håndvinsjene på båten. Dette tok imidlertid lang tid, og det var tungt arbeid for personen på vinsjen. Jeg forbannet meg selv på at jeg skulle finne en mer effektiv måte å komme meg opp på. Og med små barn ombord, er det heller ikke ønskelig at konen er opptatt med vinsjen i lengre tid.

Utbytting av glødepære til LED pære i topplanternen. (Neida, topplanternen står ikke helt oppe på toppen om noen trodde det.) 

Mislykket forsøk på å trekke nytt genakkerfall. Mer om det vellykkede forsøket i en senere bloggpost. 

Inspirasjon til løsning fant jeg i Knuteboka av Johan J. Petersen. http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1045167&b_id=1584320. Her beskrives klatring ved bruk av vikingknute. Vikingknuten er en knute som strammer/låser når man trekker nedover, men som løser opp og kan flyttes når man tar av vekta. Med fallsele på kunne jeg feste meg i tauet med to vikingknuter. En vikingknute i A-punktet på brystet på fallselen, og en vikingknute med ei slynge ned til beina. På den måten kunne jeg sparke fra med beina, mens jeg dyttet vikingknuten i brystet oppover. Deretter sette meg i selen og la all vekt gå på vikingknuten i brystet, mens jeg dyttet vikingknuten til beina oppover. Deretter sparke fra med beina igjen, så sette meg i selen igjen, osv. Begge vikingknutene er til enhver tid festet i tauet, så man er alltid sikret.

Vikingknute - I bunn og grunn kun ei slynge som man snurrer 3-5 tørn rundt tauet, for så å trekke enden ned gjennom der begynnelsen av slyngen. Hvor mange tørn som er nødvendig avhenger veldig av type tau og friksjon mellom slyngetauet og klatretauet. For min del pleier 4 tørn å fungere bra. Man merker fort om det låser bra, eller om det glipper. Det er en fordel å ha så få tørn som mulig, for da åpner knuten seg mest effektivt når man avlaster knuten. 

Litt tid tok det første gang, men etter noen forsøk så viser det seg at dette er en svært effektiv metode for å komme seg opp i masta. Det går mye raskere enn å bli vinsjet. Man holder også beina i litt aktivitet, noe som forhindrer at beina stivner av ved å sitte for lenge i selen. Særlig slitsomt er det heller ikke. Man skal jo bare 12-13 meter opp, noe som energimessig tilsvarer å gå opp fire etasjer i trapper. Og nå kan jeg også komme meg opp i masta helt på egenhånd. Det er imidlertid sterkt anbefalt å ha noen i nærheten som holder øye med en, i tilfelle noe skulle skje og man blir sittende fast.

Litt mer kav er det å komme seg ned igjen. Det viser seg at det er langt lettere å dytte vikingknutene oppover, enn nedover. En mulig løsning da er rett å slett å rapellere ned. Jeg har forsøkt det en gang. Det gikk greit, men jeg trenger litt mer trening før det bli elegant og enkelt.

Kommentarer

  1. Liker klatremetoden din. Personlig har jeg en tau/trestige som jeg klatrer I og så sikrer jeg meg utenom. Mest brukt I hjemhavn.
    Men som forbedring til medoden din. Så kan du bytte ut den øverste vikingknuten din med en slik https://www.sportsnett.no/kategorier/klatring/taubremser-og-taukontroll/produkter/grigri-5985/gra-os-28625 da vil turen ned bli mye lettere du filer deg bare fint ned og oppover blir like lett som Før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den så praktisk ut. Jeg setter den på listen over ting som må kjøpes. Takk for tipset.

      Slett
  2. Dette er selvsagt mulig, men slettes ikke ufarlig. Et sett med klatreutstyr er langt bedre, nærmere bestemt en gri-gri selvlåsende brems, en jumar som er en slags mekanisk klemknute, sikringsslynge fra jumar til selen, og fotløkke på jumar. En vesentlig fordel er at du kan fire deg ned uten å løsne sikringen mens du er i masten. Men, ingen masteklatring er ufarlig. Hvis du har et klatresenter i nærheten, stikk innom, forklar hva du ønsker og ta et lite kurs. Husk også at festet av tauet du går på er kritisk. Du må aldri stole bare på vinsjavlaster. Selv festet jeg faller i både avlaster, vinsj og kryssholt. Knyt deg også alltid inn i fallet, bruk aldri sjakkelen. Gå aldri i fall med spleiset wire.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode tips. Jeg vurderer å bruke noen kroner på mer avansert klatreutstyr etterhvert. Skm du sier, enklere og sikrere. Sikkerheten er viktig. Faller man ned, er ikke døden en utenkelig konsekvens.

      Jeg har klatret opp kun på storseilfallet, men det er den varianten med spleiset wire. Jeg trodde de var mer solid enn vanlig tauverk, men mulig jeg tar feil. Eller er det fordi man ikke har kontroll over tilstanden til spleisen?

      For fremtiden så skal jeg få trukket nytt, og litt tykkere fall til bomopphalet, så kan jeg bruke den i tillegg som en ekstra sikring. Det er kun storseilfallet og bomopphalet som går helt til topps. Til nå har jeg (alle ganger unntatt en) brukt genoafallet som sikring. Men da får man plutselig litt fallhøyde om storseilfallet skulle ryke. Dessuten er det mye arbeid å ta ned både storseil og genoa hver gang man skal klatre. (Begge er rullevariant)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Raspberry Pi i båt (del 1 - bygging og programmering hjemme)

Vårpuss: Rubbing og polering av skuteside - forbannet mikrofiber

Lei av frossen melk og tomme batterier? - Nytt kjøleaggregat